Search
  • House Of Signs - Jorunn

Mamma, må jeg lære tegnspråk?

Updated: Apr 11, 2019


Et mammahjerte kjenner seg helt på felgen. Sønnen min ser på matt på meg. Noen ganger virker det som et komplekst regnestykke å løse – tospråklighet. Min sønn fikk ci da han var 8 mnd han har veldig godt utbytte av det og prater som en foss verbalt om alt mulig til hvem som helst. For tiden går det i Star wars universet. Men det er ikke pratingen vi skal prate om, det er hørselen. For deler av dagen hører han mindre eller ingenting. Når han ved sitt cochlear implantat hører på et spekter av 22 frekvenser så hører vi andre på et spekter av 1000. Det vil si at vi tåler bedre å ha noe bakgrunnstøy som trafikk eller prating, men vi får likevel med oss det som blir sagt. Kristoffer gjør ikke det.

Hvorfor Tegnspråk?

Jeg sier ikke at alle med hørselsnedsettelse må lære tegnspråk . Folk må selv kjenne hva som passer dem. Vi som familie har vært enormt takknemlig for å ha valgt å lære oss tegnspråk og det er en del av vår hverdag. Når han ikke hører er det godt å ty til et visuelt språk. Det fine med tegnspråk at vi må ha øyekontakt når vi prater. Sånne muntlige masebeskjeder går ikke inn. ( det kan også skyldes selektiv døvhet) Men tapper jeg han på skulderen får øyekontakt og gir han beskjed så gir det mer mening får han ,det synker det inn og han følger opp.

Språk beriker- alltid. Tegnspråk beriker – alltid. Tegnspråk er et språk som bruker en helt annen modalitet – bevegelser, gestikulasjoner og mimikk. Abstrakte begreper kan være enormt mye lettere å forstå på tegnspråk enn med tale. Feks i et bråkete fly kommenterte jeg til min da 3 år gamle sønn at nå tar flyet av. Han forsto ikke. « nå letter flyet». Hæ, Lett? Så viser jeg tegnet for fly med hånda mi og viser at det går fra horisontal og opp skrått oppover. Det tok meg 3 sekund å vise og han bare forsto det med en gang. Begrepet «å lette» var etablert. Alternativet var å forklare begrepet ved hjelp av å bruke masse ord i en setting der det var bråkete. Begrepsinnlæringen hadde kanskje ikke hatt så stor suksee og det hadde kostet både meg og Kristoffer mer krefter for å kommet oss i mål. Jeg stor fan av enkelt.

Så ja takk begge deler? Men rent pratkisk hvordan ser det ut?

Frem til han var 6 år fikk han litt eller ingen formell tegnspråk undervisning. Litt enkelt tegn .

Han går i første klasse vanlig skole nær hjemmet der han får fjern undervisning i og på tegnspråk 1 time i uken. Dette er det første formelle tegnspråk undervisningen han har fått. Vi er aktive i døvemiljøet i Stavanger. Her liker også lillesøster på 4 år seg. Og hun har lært masse tegn og fått seg venner som har tegnspråk som førstespråk.

Nå som Kristoffer er skolegutt, har han fått innvilget tegnspråk i sin læreplan. Da er det jo flere løsninger til målet. Enten å få en tolk til alle timene hans eller at kommunen kjøper de timene av en annen skole som har tegnspråk tilbud. Enten en annen vanlig skole med flere andre som trenger tegnspråk eller til en knutepunkt skole. Kommunen vår valgte det siste. Det betyr at vi får deltid tilbud det vil si å være en hel uke med jevne mellom rom på knutepunkt skolen i nabo kommunen.

Så tilbake til «Mamma må jeg? « Den ellers så trygge og svært sosiale gutten har sine grenser. Og å dele opp hverdagen sin fra det kjente og med å gå inn i det ukjente. Ny skole, nye mennesker, nye lærere og nytt opplegg. Å velge bort tegnspråk er ikke et alternativ for oss, han kan jo heller ikke velge bort matte – hvis han føler det var kjedelig. Så vi rett og slett lokket med en pakke Lego og en dag i Leos lekeland. Det var et tilbud han ikke greide å si nei til. Men likevel er han tydelig på at det vil han absolutt ikke. Og vi prate en del om begrepet modig, å gjøre selv om man er redd. Første dagen holdt han ut en time, og da jeg kjørte han tilbake til sin vanlige skole i hjemkommunen. Nøler han med å gå ut bilen og sukker tungt, «men nå mamma må jeg begynne på ny to ganger på en dag». På knutepunkt skolen var det helt enestående og tok godt imot han og viste stor forståelse for at vi tar dette rolig.

For det er et langt løp dette med å lære tegnspråk. Om det skal være et reelt språkvalg for han må han ha undervisning også i det. Og hvor og hvordan det er best å få undervisning tegnspråk er nok variert ifht mulighetene og vilje i kommunen. Det er ikke alltid opp til oss hvordan opplegget blir, og det er ikke alltid barnet selv er så motivert for hvordan opplegget blir. Og for et mammahjerte kan det briste litt når en ser at barnet er stolt og glad i tegnspråk, men ikke er like glad i å lære det.

Kristoffer var fornøyd med både lego og lekeland. Og vi satser på å ta det trinnvis neste gang også.


0 views