Search
  • House Of Signs - Jorunn

Hjelpemidler fikser alt! Eller?

Updated: Apr 11, 2019


Kristoffer snakker jo så bra, hvorfor trenger dere tegnspråk også? Les og se vår begrunnelse.


Dette innlegget hadde jeg for to år siden 16.januar 2017 på Oslo Met.


En rullestolbruker blir ikke betegnet som gående.

En ville jo ikke si at en sterkt svaksynt person med briller på har nå normalt syn?

En diabetiker med insulinpumpe er ikke kurert for sin diabetes.

Dette er eksempler på hjelpemiddler. De gir muligheter til økt deltakelse, men er ikke en fullgod erstatter for den opprinnelige funksjon.

Jeg heter Jorunn Liland, vi bor på Sola like utenfor Stavanger. Jeg har en gutt på snart 5 år. Han heter Kristoffer og liker godt å spille luftgitar når han hører på AC/DC. Han slår av en prat med hvem som helst: “Du, mannen? Hva heter hunden din? Simba? Oj, det er jo akkurat det samme som løven i Lion King. Har du sett den filmen?”

Ingen skulle tro at han er døv, men han er det. Han er født døv.


Ingen skulle tro at han er døv, men han er det. Han er født døv.

For 4 år siden fikk vi tilbud om cochlear implantat til Kristoffer , og vi takket ja. Han takker og ja, for han bestemmer helt selv om han vil ha lyd på eller ikke. Han tar gjerne lydløse morgener, men må ha de på før barnehagen slik at han ikke går glipp av noe gøy.

Vi er dypt, dypt takknemlig for den muligheten han har fått til å være en deltaker i den hørende verden, men det er et par ekstra ting han trenger i verktøykassen sin for å være en enda mer likeverdig deltaker.


Uten CI - hjelpemiddelet, er han helt døv. Er apparatet i uorden eller ødelagt, risikerer han å gå et par dager uten å høre noen ting. Apparatet tåler ikke vann og kommer det en overraskende regnskyll må vi ta av CI og putte den i en tørr lomme.


Når det er mye bråk, det kan være vind og regn, bursdagsselskap, Leos lekeland eller fotballkamper, så er det svært begrenset hva han oppfatter av tale. I et fullsatt “ stille” klasserom er det 60 DB støy. Her må Kristoffer luke vekk støy for å få med seg informasjonen som blir gitt. Det er allikevel stor sjanse for at det som blir sagt går hus forbi. Dessuten krever det mer energi enn for en hørende å få med seg alt som skjer gjennom en vanlig dag. Dette fører igjen til at Kristoffer er sliten og har mindre energi etter barnehagen.


I høst ville Kristoffer ikke ha på seg CI og vi gikk da i flere måneder der vi deler av dagen bare kunne kommunisere visuelt. Det viste seg at han hadde en sterk ulyd på den ene prosessoren og at den måtte byttes ut med en ny. Og sjeleglad er vi for at vi begynte på tegnspråkkurs da han var 1,5 år. Vi får nå kurs 4 uker i året frem til han er 16 år. Denne kursingen er helt uvurderlig. Nå har vi nemlig en plan B når Kristoffer ikke hører, nemlig det visuelle tegnspråket.


Det har vært en enormt spennende reise disse årene med Kristoffer. Ingenting visste vi om hørselshemming, tale- og lyttetrening og tegnsspråk for 5 år siden. Vi som foreldre har fått gode startkurs og tegnspråkkurs. Kristoffer har fått både assistent og spesialpedagog i sin barnehage i nærmiljøet.


Men vi har også sagt til kommunen vår at vi i løpet av de neste 2 årene ønsker tegnspråk mer innlemmet i hans hverdag og særlig når han begynner på skolen. Vi er blitt avvist med begrunnelsen “han er jo sånn en kvikk gutt og han prater jo så bra”. Ja, men det er jo hørselen som er problemet her og ikke pratingen.

Vi er ikke alene. Mange familier vi kjenner opplever det samme. Vi tenker at når han begynner på skolen er det helt avgjørende at han får lov til å få deler av opplæringen på tegnspråk.


Kristoffer er en sosial gutt. Han liker å være med venner. Men for eksempel i bursdagsselskaper med mange barn, sitter den ellers meget sosiale gutten stille og ser ned i tallerken sin. Det er for mye bråk til å høre noe som helst. Ved feks trafikkstøy, vind og regn, så hører ikke Kristoffer det vi sier. Hva da med når han begynner på skolen? Hvordan vil Kristoffer høre noe i et klasserom eller ute i skolegården?

Ved trafikkstøy, vind og regn, så hører ikke Kristoffer det vi sier.

Gode tilrettelegginger av det fysiske miljøet, av lyd- og lysforhold ,lyddemping og inndeling i mindre grupper er alle virkemidler som hjelper godt på vei, for å skape bedre lytteforhold.


Men: Tegnspråk gir fordeler som andre barn automatisk har. Da kan nemlig Kristoffer uanstrengt få med seg det som skjer. Det kvalitetssikrer vår kommunikasjon i hverdagen og det er en billett inn til det fantastiske døvemiljøet i Stavanger. Språk utvikles best i et miljø. For han er født døv og han skal selv få velge hvilken språkkode han vil kommunisere på.


Rådgivning er grunnleggende for foreldre til hørselshemmede barn. På hvilket grunnlag kan rådgivere be foreldre til hørselshemmede barn om å ikke bruke et visuelt språk til barnet sitt når det ikke hører så godt? Er ikke dette et veldig rart råd? For dette handler om et liv som ennå ikke er erfart og levd. Et liv som skal erfares og leves burde gis så mange valgmuligheter som mulig.


Og det snakkes masse om inkludering. Skal tegnspråklige barn virkelig kunne inkluderes må flere, ja alle som vil, lære seg tegnspråk. Søsken må gis tilgang til tegnspråkopplæring, i tillegg til venner og øvrig nettverk. Slik løfter vi språket og høyner statusen. Slik respekterer vi menneskene som bruker tegnspråk.

Søsken må gis tilgang til tegnspråkopplæring, i tillegg til venner og øvrig nettverk.

Jeg ønsker at min sønn skal vokse opp og se seg selv som likeverdig, uansett hvor han er eller hvilket språk han benytter. Kristoffer skal få være Kristoffer. Vi har alle en jobb å gjøre!


10 views